Alarik I
From Wikipedia, the free encyclopedia
Alarik I (gotisk: Alareiks, latin: Alaricus) var antagelig født rundt 370 på øya Peuce i Donaudeltaet, ble vestgoternes konge fra 395 til 410 og var den første germanske lederen som erobret byen Roma.
- Alarik omdirigerer hit. Se også Alarik II (død 509).
Kjappe fakta Født, Død ...
Alarik I | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 4. århundre[1] Peuce[1] | ||
Død | desember 410[1] Cosenza (Vestromerriket)[1] | ||
Beskjeftigelse | Monark, militær leder | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Anonyma[2][3] | ||
Far | Atanarik[4] Alaviv[5] Rothesteus | ||
Barn | Pelagia | ||
Gravlagt | Busento[1] | ||
Lukk
Han var balti som var regnet som de edleste gotiske krigere bare bak amaliene. Da han ble født, holdt vestgoterne til i dagens Bulgaria etter å ha flyktet forbi myrområdene til Donau til dens sørlige bredde for å bli fulgt av deres fiende fra steppene, hunnerne.