Alan Turing
britisk informatiker, matematiker og ingeniør / From Wikipedia, the free encyclopedia
Alan Mathison Turing (/ˈtjʊərɪŋ/; født 23. juni 1912 i London, død 7. juni 1954) var en britisk langdistanseløper, matematiker, logiker, kryptoanalytiker, filosof, informatiker og matematisk biolog. Han hadde en doktorgrad i matematikk.
Alan Turing | |||
---|---|---|---|
Født | Alan Mathison Turing 23. juni 1912[1][2][3][4] Maida Vale[5] Warrington Lodge[6][7] | ||
Død | 7. juni 1954[1][2][3][4] (41 år) Wilmslow[7] | ||
Beskjeftigelse | Informatiker, kryptograf | ||
Utdannet ved | King's College (1931–1934)[7] Princeton University (1937–1938) Sherborne School (1926–1931)[7] Hazlehurst Community Primary School (–1926)[8] | ||
Doktorgrads- veileder | Alonzo Church | ||
Partner(e) | Christopher Morcom[8] | ||
Far | Julius Mathison Turing[7] | ||
Mor | Ethel Sara Stoney[7] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Gravlagt | Woking Crematorium[9][10] | ||
Medlem av | Royal Society (1951–) | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1951)[8][10] Offiser av Den britiske imperieordenen (1946)[11] Smith's Prize (1936) | ||
Arbeidssted | Victoria University of Manchester (1948–1952)[7] Government Communications Headquarters (1938–1945)[7] University of Cambridge (1934–1937)[8] National Physical Laboratory (1945–1947) | ||
Fagfelt | Kryptoanalyse, informatikk, matematikk, logikk, kryptografi | ||
Doktorgrads- studenter | Robin Gandy Beatrice Helen Worsley[12] | ||
Kjent for | 14 oppføringer
Om beregnbare tall og deres anvendelse på Beslutningsproblemet[7]
Computing machinery and intelligence[7] Intelligent Machinery[7] stoppeproblemet Turingmaskin Turingtest Turingkomplett Church-Turing thesis universal Turing machine Symmetric Turing machine non-deterministic Turing machine Bombe probabilistic Turing machine turinggrad | ||
Signatur | |||
Han har gitt vesentlige bidrag innen informatikk og la grunnlaget for en formalisering av konseptet algoritme og databehandling, med begrepet turingmaskin, som er en modell for en generell datamaskin.[13] [14] [15] Turing regnes som grunnlegger av teoretisk datateknologi og kunstig intelligens.[16]
Under andre verdenskrig arbeidet Turing ved Government Communications Headquarters ved Bletchley Park, det britiske senteret for kryptoanalyse. I en periode var han sjef for Hut 8, enheten som hadde som oppgave å knekke den tyske marinekrypteringen. Han foreslo en rekke teknikker for å knekke tysk kryptering. Blant annet foreslo han vesentlige forbedringer av dekodingsmaskinen «bomba kryptologiczna», som ble oppfunnet i Polen allerede før krigen. Med denne kunne polakkene hurtigere lete etter nøkler til den tyske kodemaskinen Enigma slik denne ble brukt før juni 1940.
Turings løsning var å konstruere en mer generell elektromekanisk maskin som raskere kunne finne kodenøkler for enigmameldinger.[17]
Arbeidet med å knekke krypterte meldinger bidro til de alliertes seier i en rekke avgjørende slag. Det er blitt antydet at arbeidet som Turing ledet ved Bletchley Park kan ha forkortet krigen i Europa med to til fire år.[18]
Etter krigen arbeidet Turing ved National Physical Laboratory, hvor han utformet ACE, et av de første eksemplene på en programvarestyrt datamaskin. I 1948 begynte han ved Max Newman's Computing Laboratory ved Universitetet i Manchester, hvor han deltok I utviklingen av Manchester computers.[19] Turing begynte også å interessere seg for matematisk biologi. Han skrev en artikkel om det kjemiske grunnlaget for morfogenese og forutså oscillerende kjemiske reaksjoner.
I 1952 var homofili fremdeles straffbart i Storbritannia, og Turing ble anklaget for brudd på homofililovgivningen. Han måtte akseptere behandling med østrogeninjeksjoner (kjemisk kastrasjon) som et alternativ til fengsling. Turing døde av blåsyreforgiftning i 1954, 16 dager før sin 42-årsdag. En undersøkelse konkluderte med at han hadde begått selvmord. Hans mor og professor Jack Copeland mente at det kunne dreie seg om et uhell.[20]
I 2009 brakte Storbritannias statsminister Gordon Brown en offentlig unnskyldning på vegne av den britiske stat for «den forferdelige måten han ble behandlet på».[21] Dronning Elizabeth innvilget posthum benådning i 2013.[22][23][24]