Akrokorint
From Wikipedia, the free encyclopedia
Akrokorint (gresk: Ακροκόρινθος, «Øvrekorint») er Korints akropolis (høyborgen), en monolittisk høyde over den antikke byen Korint. Byens arkaiske akropolis som allerede var en lett forsvart stilling på grunn av sin geomorfologi (landform), ble ytterligere tungt befestet under det bysantinske rike Senere ble den en festning for frankerne etter det fjerde korstog, venetianerne og osmanene. Med sin sikre vannforsyning, ble Akrokorints festning brukt som siste forsvarslinje i det sørlige Hellas for å stå imot fiender som forsøkte å trenge seg inn på halvøya Peloponnes. Tre ytre murer utgjorde de menneskeskapte festningsverkene til høyden. På den høyeste toppen på stedet stod et tempel til Afrodite som ble kristnet som kirke før det senere ble en moské.
Akrokorint | |||
---|---|---|---|
Land | Hellas | ||
Sted | Dimos Corinth | ||
Stilretning | Bysantinsk arkitektur | ||
Kart | |||
Akrokorint 37°53′29″N 22°52′15″Ø | |||
I vurderingen til George Forrest var Akrokorint «den mest imponerende av akropolis på det greske fastlandet.»Forrest, George (1988): Greece and the Hellenistic World. Oxford History of the Classical World. Vol. I. Oxford University Press; s. 31.</ref> Den stiger sør-vest for det gamle Korint til en høyde på rundt 548 meter over over den omliggende sletten og på toppen lå Afrodites tempel. Dens forsvarsmurer strekker seg omtrent 2000 meter i lengden. I sin tid var det den mest betydningsfulle festningsverket fra antikken og fram til den greske selvstendighetskrigen i 1821.[1]