Aisha
en av konene til Profeten Muhammed / From Wikipedia, the free encyclopedia
Aisha Bint Abu Bakr (arabisk: عائشة, `ā'isha, «hun som lever», skrives også som A'ishah, Ayesha eller A'isha, tyrkisk Ayşe; født 613/614 i Mekka, død 678 i Medina) var den yngste konen til profeten Muhammed. Han giftet seg med henne etter at den første konen, Khadija, døde. Ifølge flere hadith skal Aisha ha blitt gift med profeten da hun var 6 år. Ekteskapet skal ha blitt fullbyrdet[7] da hun var 9 år,[8] og var altså et barneekteskap. Profeten var på det tidspunktet 53 år. Hun var hans yndlingskone, selv om aldersforskjellen dem imellom var mer enn 40 år. Hennes alder da profeten døde i 632 var 16 eller 17 år.[9]
- For kvinnenavnet, se Aisha (kvinnenavn)
Aisha | |||
---|---|---|---|
Født | 614[1][2][3][4] Mekka | ||
Død | ca. 13. juli 678[5] Medina | ||
Beskjeftigelse | Lyriker | ||
Ektefelle | Muhammed (620–632)[6] | ||
Far | Abu Bakr[6] | ||
Mor | Fatima bint Zaid | ||
Søsken | 6 oppføringer
Asmā' bint Abu Bakr
Umm Kulthum bint Abi Bakr Abdu'l-Rahman ibn Abu Bakr Muhammad ibn Abi Bakr Abd Allah ibn Abi Bakr Tufail ibn Abdullah | ||
Nasjonalitet | Rashidun-kalifatet Umajjadene | ||
Gravlagt | Al-Baqi' | ||
Aishas unge alder har i nyere tid vært et stridsspørsmål. Enkelte islamtroende bestrider kildene som sier at hun var 6 år ved ekteskapsinngåelsen, mens andre vektlegger den kjensgjerning at ekteskapet først ble fullbyrdet etter at puberteten hadde inntruffet og at Aisha dermed var som en voksen å regne etter datidens normer.
Aisha tilbrakte sitt resterende liv som en barnløs enke da Koranen forbød muslimene å gifte seg med profetens koner.[10][11]
Aisha blir ofte regnet som et forbilde for muslimske kvinner, og i islamske skrifter er hun ofte referert ved tittelen «De troendes Mor» (arabisk: أمّ المؤمنين umm-al-mu'minīn). Hun regnes også som en av de viktigste kildene til kunnskap om Muhammed og islam. Aisha hjalp til i slaget ved Badr, slaget ved Uhud og slaget ved Grøften. Hun var politisk aktiv og støttet de valgte khalifene, og sørget sårt da khalifen Uthman ble myrdet.