Adolf Wilhelm Hermann Kolbe
tysk kjemiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Adolf Wilhelm Hermann Kolbe (født 27. september 1818 i Göttingen, død 25. november 1884 i Leipzig, var en tysk kjemiker.
Adolf Wilhelm Hermann Kolbe | |||
---|---|---|---|
Født | 27. sep. 1818[1][2][3][4] Elliehausen[1] | ||
Død | 25. nov. 1884[1][2][3][4] (66 år) Leipzig[1][5] | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer | ||
Akademisk grad | Professor | ||
Utdannet ved | Philipps-Universität Marburg Georg-August-Universität Göttingen | ||
Doktorgrads- veileder | Robert Wilhelm Bunsen[6] Friedrich Wöhler | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Medlem av | Royal Society Det saksiske vitenskapsakademiet (1866–) (ordinær medlem) Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1872) Davymedaljen (1884)[7] Utenlandsk medlem av Royal Society (1877)[8] | ||
I 1851 ble han professor ved Philipps-Universität Marburg og i 1865 ved Universitetet i Leipzig. Kobles arbeider faller hovedsakelig inn under organisk kjemi. Blant de tidligere kan nevnes hans studier av klors virkning på karbondisulfid, av nitrilene (et arbeid påbegynt sammen med Edward Frankland under et besøk i London 1845-47) og av splitting av organiske syrer med elektrisk strøm, samt metoden for å fremstille syrer med høyere karboninnhold fra alkoholradikalenes cyanforbindelser (dvs. nitriler).
I 1873 oppfant han en enkel metode å fremstille salisylsyre fra fenol og kullsyre, og syrens antiseptiske egenskaper oppdaget han i 1874. Gjennom å se de organiske syrene som substitusjonsderivater av kullsyre la Kolbe, egentlig allerede før Friedrich August Kekulé von Stradonitz, grunnlaget for dennes teori om karbonets firatomighet.[klargjør] Kolbe holdt fast ved Berzelius’ teori om koblede radikaler og opptrådte med stor forbitrelse mot den såkalte moderne kjemien.