Adelsforsamlingen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Adelsforsamlingen (russisk: дворянское собрание, благородное собрание) var et selvstendig styringsorgan bestående av den russiske adelen i Det russiske keiserdømmet fra 1766 til 1917. Deres offisielle status var definert i de kondisjonertes charter fra 1785. Adelsforsamlingen fantes på provins-nivå og på regionsnivå.
Lederen for en adelsforsamling ble kalt adelsmarskalk; det fantes følgelig både provinsadelsmarskalker og regionsadelsmarskalker. Forsamlingene styrte både adelen selv og tok del i lokaladministrasjonen av hele samfunnet; blant annet ved valg av personer til stillinger i de lokale myndighetsorganene og i politiet.
Denne institusjonen opphørte å eksistere i Russland etter oktoberrevolusjonen. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1990 etablerte etterkommere av den russiske adelen Den russiske adelsforsamlingen, som er en ikke-politisk organisasjon.[1]