Abolisjonisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Abolisjonisme var en politisk bevegelse på 1700- og 1800-tallet som arbeidet for å avskaffe slaveriet. I vestlige Europa og Nord- og Sør-Amerika var abolisjonisme en historisk bevegelse for å gjøre slutt på slavehandelen og samtidig løslate og frigjøre eksisterende slaver. Bevegelsen begynte allerede med en tidlig spansk lov i 1542, og fortsatte særlig i opplysningstiden på 1700-tallet. Storbritannia forbød slaveri for Det britiske imperiet i 1833, og Det franske koloniriket fulgte etter med samme forbud femten år senere, mens slaveri først ble forbudt i USA etter den amerikanske borgerkrigs avslutning i 1865, med det 13. tillegg til USAs grunnlov. Før den tid hadde aktivister, menneskerettighetsforkjempere og abolisjonister kjempet en lang kamp for å nå sitt mål.
Danmark-Norge avskaffet slaveri i 1792 med en kongelig forordning om «Opphevelse av negerhandelen». I løpet av ti år skulle slavehandelen fra Afrika til de danske koloniene på St. Croix, St. Thomas og St. Jan i Karibia nedlegges.[1] Da var stavnsbåndet formelt opphevet i Danmark i 1788, men først i 1800 var det opphevet for alle grupper.[2]