Ab Urbe Condita (bok)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ab urbe condita (Fra byens grunnleggelse; bokstavelig «fra den grunnlagte byen») er et stort verk om Romas historie fra grunnleggelsen, som er satt til 753 f.Kr. (se Ab urbe condita), til augusteisk tid. Boken ble skrevet av Titus Livius (ca. 59 f.Kr. til 17), på latin. De første fem bøkene ble utgitt mellom 27 f.Kr. og 25 f.Kr.. Den siste hendelse som er dekket av Livius er Drusus' død i 9 f.Kr.[1] Rundt en fjerdedel av verket har overlevd.[2]