Leiemotiv
From Wikipedia, the free encyclopedia
Leiemotiv (tysk Leitmotiv,[1] fransk motif conducteur) er ein «kort, tilbakevendende musikalsk frase» assosiert med ein viss person, stad eller idé.[2] Det er nært knytt til dei musikalske omgrepa idée fixe eller motto-tema.[3] Stavinga leitmotif er ei anglifisering av det tyske Leitmotiv, som bokstaveleg talt tyder 'leiande motiv' eller 'rettleiande motiv'. Eit musikalsk motiv er definert som ein «kort musikalsk idé ... melodisk, harmonisk eller rytmisk, eller alle tre,»[4] ein framtredande tilbakevendande figur, musikalsk fragment eller rekkjefølgje av notar som har ei spesiell tyding i eller er karakteristisk for ein komposisjon: «den minste strukturelle eininga som har tematisk identitet.»[5]
Spesielt bør eit slikt motiv vera «tydeleg identifisert for å behalda identiteten sin viss det blir modifisert ved følgjande opptredenar», anten slik modifikasjon er i form av rytme, harmoni, orkestrering eller akkompagnement. Det kan òg vera «kombinert med andre leiemotiv for å antyda ein ny dramatisk tilstand» eller utvikling.[6] Teknikken er særleg assosiert med operaene til Richard Wagner, framfor alt Nibelungenringen, sjølv om han ikkje var opphavsmann og ikkje brukte ordet i samband med arbeidet sitt.
Sjølv om leiemotiv vanlegvis er ein kort melodi, kan det òg vera ein akkordprogresjon eller til og med ein enkel rytme. Leiemotiv kan bidra til å binda eit verk saman til ein samanhengande heilskap, og også gjera det mogleg for komponisten å fortelja ei historie utan bruk av ord, eller å legga eit ekstra nivå til ei allereie presentert historie.
Ved assosiasjon har ordet òg blitt brukt til å bety eit kva som helst tilbakevendande tema (anten det er gjenstand for utviklingstransformasjon) i litteraturen, eller (metaforisk) livet til ein fiktiv karakter eller ein ekte person. Nokre gongar blir det òg nytta i diskusjonar om andre musikalske sjangrar, til dømes orkesterstykke, film og videospelmusikk, nokre gangar om kvarandre med den meir generelle kategorien tema.