Grotesk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Grotesk er i daglegtale noko som er rart, fantastisk, stygt eller bisart.[1] Det blir òg nytta til å skildra merkelege former som fabeldyr som vasskastarar på kyrkjebygg, komplekse figurar innan litteraturen, ei nemning for skrifttype, og har i tillegg ei rekkje bestemde meiningar innanfor ulike fagområde. Nokre av desse tydingane kan ein òg omtala som groteskeri eller groteskornamentikk.
Ordet «grotesk» kjem frå den same latinske rota som «grotto», i tydinga ei lita grotte eller hòle.[1] Den opphavlege meininga var avgrensa til ein overdriven stil innanfor antikken romersk dekorativ kunst som sidan vart gjenoppdaget og kopiert i Roma i renessansen.[2] «Grottene» var faktisk rom og korridorar i Domus Aurea, det uferdige palasskomplekset som blei byrja av keisar Nero etter den store brannen i Roma i år 64. Domus Aurea gjekk gløymt og blei gjengrodd før det blei gjenoppdaga. Frå italiensk spreidde omgrepet seg til andre europeiske språk, og omgrepet hadde lenge ein tradisjon i å knytast til det arabeske innanfor særskilde former for dekorativt mønster som nyttar element som boga bladverk, og generelt om fantastiske menneske- og dyreframstillingar.[2]
Sidan minst på 1700-talet har grotesk på fransk, tysk og engelsk (og sidan på norsk) blitt nytta som eit generelt adjektiv for det merkelege, fantastiske, stygge, upassande, ubehagelege eller avskyelege, og blir såleis ofte nytta til å skildra merkelege innretningar og forvrengte former, som karnevalmasker. I kunsten, teaterførestillingar og i litteraturen kan likevel grotesk òg referera til noko som på same tid kan gje publikum ei kjensle av ubehag forutan empatisk medlidenheit. Meir bestemt kan groteske former på gotiske bygningar, når dei ikkje er nytta som vassavløp, i tillegg til å kallast gargoylar òg bli kalla groteskar.