Forfengelighetens marked
roman av William Makepeace Thackeray / From Wikipedia, the free encyclopedia
Vanity Fair, omsett til bokmål som Forfengelighetens marked, er ein satirisk og realistisk roman av den engelske forfattaren William Thackeray som blei gjeven ut frå 1847 til 1848. Han handlar om to unge kvinner og familiane deira som strevar for å klara seg og gjera det godt i det britiske samfunnet tidleg på 1800-talet, mellom anna under napoleonskrigane.
Vanity Fair | |||
| |||
Forfattar(ar) | William Makepeace Thackeray | ||
---|---|---|---|
Språk | engelsk | ||
Sjanger | satirisk fiksjon | ||
Utgjeven | 1848 | ||
Forlag | Punch | ||
Illustratør | William Makepeace Thackeray |
Romanen kom ut i 20 delar frå januar 1847 til juli 1848 i tidsskriftet Punch. Ho kom ut i bokform i juli 1848 av Bradbury & Evan og i ein revidert versjon 1853.[1] Verket høyrer til dei største klassikarane frå viktoriatida, og er blitt omarbeidd til fleire ulike medium.
Tittelen stammar frå Pilgrim's Progress av John Bunyan, ein kristen allegori frå 1678. I denne boka er «Vanity Fair» ein stoppestad langs pilegrimsvegen: ein marknad utan ende i ein by kalla Vanity, som står for det syndefulle bandet til det verdslege.[2][3] Thackeray nemner ikkje Bunyan i boka eller i breva han skreiv om henne,[4] men han venta at lesarane skulle forstå referansen, slik ein kan sjå i ein artikkel i Times frå 1851 som truleg blei skriven av Thackeray sjølv.[5]