Det første krosstoget
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det første krosstoget vart starta i 1095 av pave Urban II med mål om å frigjere den heilage byen Jerusalem og Det heilage landet frå muslimane og frigjere dei austlege kristne får det muslimske styret. Det som starta som ei bøn frå den austromerske keisaren Alexius I Comnenus om hjelp frå vestlege leigesoldatar til å kjempa mot seldsjukk-dynastiet i Anatolia, snudde raskt til ei veldig folkevandring og erobring av områda utanfor Europa. Både riddarar og bønder frå mange nasjonar i Vest-Europa reiste over hav og land mot Jerusalem og erobra byen i juli 1099, der dei oppretta kongedømet Jerusalem og andre krossfararstatar. Sjølv om desse statane varte mindre enn to hundre år var det første krosstoget eit vendepunkt i utvidinga av dei vestlege maktene, i tillegg til at dei første internasjonale handelsrutene frå vest mot aust vart opna sidan fallet til Vestromarriket.
Det første krosstoget | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Del av Krosstoga | |||||||||||
Omleiringa av Jerusalem markerte den første sigeren i det første krosstoget | |||||||||||
| |||||||||||
Partar | |||||||||||
Kristendom:
Austromarriket |
Sarasenarar:
Danishmendane | ||||||||||
Kommandantar | |||||||||||
Guglielmo Embriaco Godfrey av Bouillon |
Kilij Arslan I Yaghi-Siyan | ||||||||||
Styrkar | |||||||||||
Krossfarar: ~ 35 000 mann[1] (5000 kavaleristar, 30 000 infanteristar)[2] |
Folkekrosstoget · Første · Andre · Tredje · Liviske · Tyske · Fjerde · Albigenesiske · Barnekrosstoget · Femte · Prøyssiske · Sjette · Sjuande · Gjetarkrosstoget · Åttande · Niande · Aragonesiske · Alexandria · Nikopolis · Nordlege · Hussitiske · Varna · Otranto · Dei osmansk-ungarske krigane · Osman-Habsburg · Lepanto · Wien |