Christopher Marlowe
From Wikipedia, the free encyclopedia
Christopher «Kit» Marlowe (døypt 26. februar 1564, død 30. mai 1593) var ein engelsk dramatikar, diktar og omsetjar frå elisabethansk tid. Han var den fremste elisabethanske tragedieforfattaren før William Shakespeare, og er kjend for dei ypperlege blankversa sine, dei intense hovudpersonane sine, og sitt eige utidige dødsfall.
Christopher Marlowe | |
Statsborgarskap | Kongeriket England |
Fødd | 23. februar 1564 Canterbury |
Død |
30. mai 1593 (29 år) |
Yrke | skodespelforfattar, lyrikar, omsetjar, skribent |
Christopher Marlowe på Commons |
Marlowe var den yngste av dei unge studentane, university wits, i London. Han hadde sju år med humanistiske studiar i Cambridge bak seg, men dei litterære gåvene hans var openberre. Han hadde slipt evnene sine med omsetjingar frå klassisk diktning. Allereie det fyrste dramaet hans, Tamburlaine den store, blei ein stor suksess, og det verker som om samtida forstod at noko nytt var kome til engelsk teater. Det er Tamburlaine sin veldige patos og lidenskapelege maktbegjær som er det eigentlege temaet i dramaet. Det dristige biletspråket og effektfulle augneblinkar gav dramaet nerve, og blankverset til Marlowe hadde ein fri og vekslande rytme som var innovativ. Marlowe staka ut ein ny kurs for engelsk drama som han på grunn av den tidlege døden sin ikkje blei meir enn byrjinga på, men han overlét scena til ein verdig følgjer i William Shakespeare, som sjølv anerkjente Marlowe sin innverknad og forvalta den store arven.[1]
Det blei gjeve ordre om å arrestera Marlowe den 18. mai 1593. Det blei ikkje gjeve nokon grunn, men ein går ut frå at det var samband med skuldingar om blasfemi — eit manuskript anteke skrive av Marlowe skal etter det som blir sagt ha innehalde «vile heretical conceipts». Han blei ført for det kongelege rådet for utspørrjng den 20. mai, og etter dette blei han beordra om å rapportera til dei dagleg. Ti dagar seinare blei han stukken i hel av Ingram Frizer. Om drapet hadde samband med arresten hans har aldri blitt påvist.[2]