Carl Stamitz
tysk komponist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Karl Philipp Stamitz (tsjekkisk Karel Stamic) (8. mai 1745–9. november 1801), som seinare endra namnet sitt til Carl, var ein tysk komponist av delvis tjskkisk opphav (mora var tysk). Han var ein virtuos på fiolin, bratsj og viola d'amore virtuoso. Han var den fremste representanten for den andre generasjonen av den såkalla Mannheimskulen.
Carl Stamitz | |||
Carl Stamitz 1789 | |||
Fødd | 8. mai 1745 | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Mannheim i Tyskland | ||
Død | 9. november 1801 (56 år) | ||
Dødsstad | Jena i Tyskland | ||
Opphav | Tyskland | ||
Periode | Wienerklassismen | ||
Sjanger | Kammermusikk, concerto | ||
Verka som | Komponist | ||
Far | Jan Václav Stamic |
Han var den første komponisten som spesifiserte ein venstrehands pizzicato (ein viktig virtuos teknikk) i ein komposisjon.[1] Dette skjer i den kjende Bratsjkonserten i D-dur, der passasjane det er snakk om er merkte med ein «0» over notane. Dette skjedde tiår før Paganini gjorde det same med ein «X» over notane.
Som ein god komponist med ulasteleg musikalsk herkomst og trening, vert han særleg hugs for dei melodiøse klarinett- og bratsjkonsertane som framleis vert framførte i dag. Sjølv om han var ein talentfull og produktiv komponist, klarte han aldri å få ei stilling hos ein av dei store fyrstane eller orkestera på den tida. Han døydde i fattigdom som musikklærar i ein liten by. Dei siste leveåra vende han seg mot alkymi for å prøve å lage gull.