Tysklands lokalforvaltning
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lokalforvaltningen i Tyskland på nivået under delstatene har fire grunnleggende nivåer: Regierungsbezirk (region), Landkreis (fylke), Amt (kommunesammenslutning) og Gemeinde (kommune). «Gemeinde» er grunnenheten for kommunalt selvstyre, og det laveste nivå i offentlig forvaltning. Kommunene spenner i størrelse fra Wiedenborstel i Schleswig-Holstein med 5 innbyggere, til Berlin med 3,5 millioner. Større byer har også bydeler – «Ortsteilvertretungen».
I noen delstater er det regioner på nivå mellom delstat og fylke (krets), nærmere bestemt 7 «Bezirke» (Bayern), ytterligere 15 «Regierungsbezirke» (Baden-Württemberg, Hessen, Nordrhein-Westfalen, Sachsen). Fem delstater har konsekvent Bezirk-nivå, mens noen delstater har åpnet for regionsdannelse på deler av sitt territorium. Slik eksisterer det i Niedersachsen en egen Region Hannover, og i Saarland en egen Regionalverband Saarbrücken. I Nordrhein-Westfalen, som har Regierungsbezirke, ble det 21. oktober 2009 tillatt dannet en region av byen Aachen og ni omkringliggende kommuner – Städteregion Aachen – som er et regionsnivå men hvor byen Aachen beholder privilegiene som tilligger en kretsfri by.
I alle delstater er det fylker på nivå mellom region og kommune, nærmere bestemt 323 fylker kalt «Landkreise» eller bare «Kreise» (Nordrhein-Westfalen og Schleswig-Holstein). Fylkene er etter tysk kommunalrett en sammenslutning av kommuner (Gemeinde) og samtidig et offentlig foretak som forvalter et geografisk forvaltningsområde (Gebietskörperschaft) etter prinsippet om kommunalt selvstyre. Kretsene forvalter blant annet sykehusene og andre tyngre virksomheter som sosialhjelp og fylkesveier, og er videre inndelt i kretstilhørige kommuner. De 113 største tyske byene tilhører ikke noen krets, men ivaretar selv sine fylkesfunksjoner slik Oslo gjør i Norge – under tittelen kretsfri by eller «Kreisfreie Stadt». Mellom delstat/region og kommune er det således 436 fylkesenheter – 323 landfylker og 113 storbyer.
I noen delstater er det videre frivillige kommunesammenslutninger som ivaretar funksjoner som kommuner deler på, disse er kjent som «Ämter» (entall: «Amt»), mens de også opptrer under ulike navn og med noe ulik grad av myndighetsoverføring fra kommunene som «Landschaftsverband» (Nordrhein-Westfalen og Niedersachsen), «Landeswohlfahrtsverband» (Hessen og Sachsen), «Verbandsgemeinden» (Rheinland-Pfalz og Sachsen-Anhalt), «Verwaltungsgemeinschaften» (Baden-Württemberg, Schleswig-Holstein, Bayern, Sachsen og Thüringen), eller «Samtgemeinden» (Niedersachsen). Tidligere fantes også et begrep «Amtsgemeinde».
I alle delstater er kommuner det laveste administrative og folkevalgte nivået. Det er i 2011 i alt 11 337 tyske kommuner, hvorav 113 er større, kretsfrie byer mens 11 224 er mindre, kretstilhørige byer eller kommuner. Antallet kommuner har gått kraftig ned siden samlingen i 1990, spesielt gjennom svært mange kommunesammenslåinger i de nye delstatene i Øst-Tyskland. Kommunene ivaretar lokale oppgaver som grunnskole, barnehage, kommunalt veihold, park- og idrettstjenester. Det er i alt 2 062 byer i Tyskland, slik at det foruten de 113 kretsfrie byene finnes 1 949 kretstilhørige bykommuner, og 9 275 landkommuner. De tyske kommunenes innbyggertall er i gjennomsnitt 7 250, mens gjennomsnittlig areal er på bare 31,1 km².
Lokaladministrasjonen i Tyskland har sitt historiske opphav i den store selvstendighet tyske byer hadde fra middelalderen, med i praksis full selvstendighet mange steder og reell framvekst av bystater. Tyskland var således helt fram til Bismarcks samlingsarbeid et reelt forbund av selvstendige land- og bystater. Landet har i nyere tid blitt nyorganisert gjennom en rekke lokalreformer, fra den første i Preussen i 1816, til reformene under det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1935 og sist med kommunalreformene i det samlede Tyskland i 1990 og i Sachsen i 2008. Resultatet har blitt en stadig mer ens lokal administrasjon ettersom tidligere selvstendige kongedømmer ble underlagt den tyske sentralstat og omgjort til delstater. En rekke byer mistet sine privilegier som kretsfrie byer i disse prosessene.