Tysklands historie (1814–1871)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tysklands historie 1814-1871 var preget av dannelsen av Det tyske forbund etter Wienerkongressen i 1815. Dette var en konføderasjon som ble dannet etter Napoleonskrigene. Denne skulle fungere som en etterfølger etter Det tysk-romerske rike som ble avskaffet i 1806. Revolusjonen i 1848, utløst av liberale og nasjonalistiske krefter, ble et mislykket forsøk på å samle Tyskland til en stat. Forhandlinger om samling mellom de tyske statene i 1848 slo feil og konføderasjon ble midlertidig oppløst, men gjenopprettet i 1850. Rivaliseringen mellom de to toneangivende statene, Østerrike og Preussen førte til den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 og konføderasjonens sammenbrudd. Som et svar på denne situasjonen ble Det nordtyske forbund dannet under ledelse av Preussen, og i Sør-Tyskland ble en rekke uavhengige sørtyske stater stående alene fram til 1871. Etter seieren over Frankrike i den fransk-prøyssiske krig 1870–71, var det politiske plattformen for et nytt tysk keiserrike lagt.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Det tysk-romerske rike Tyskland under Napoleonskrigene Restaurasjon og revolusjon Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Det tredje rike Et delt Tyskland Tysklands gjenforening Etter gjenforeningen |