Tiantai (buddhisme)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tiāntái (kinesisk og japansk: 天台宗, pinyin: tiāntái zōng, vietnamesisk: thiên thai tông), også kalt Lotus-skolen (kinesisk: 法華宗, pinyin: fă-huá zōng; koreansk: 법화종, McCune-Reischauer: pŏphwa chong; japansk: ホウケシュウ, hepburn: hokke shū) er en innflytelsesrik skole innenfor mahāyānabuddhismen. Skolen ble grunnlagt av Zhiyi i Kina i året 575 e.Kr. under suidynastiet. Den er oppkalt etter Tiāntāifjellene i det sørligøstlige Kina, hvor den etablerte sitt hovedkvarter i quóqīngtempelet i året 598 e.Kr.
I motsetning til de andre tidlige kinesiske skolene, hadde Tiāntái en rent kinesisk opprinnelse. Den var Kinas forsøk på å systematisere og kategorisere alle de tilsynelatende motstridende retningene innenfor buddhismen innenfor én enkelt synkronistisk og koherent lære. Skolen utpekte lotussutraen – boken om den hvite lotusblomstens gode lov, til den ultimate og høyeste av Buddhas lærdommer; den blir derfor også kalt «lotusskolen».
Under Tangdynastiet ble den en av de ledende skoler innenfor kinesisk buddhisme, med flere tusen munker og millioner av tilhengere, hvor tallrike store templer nøt støtte fra keisere og rike meséner. Skolen ble innført i Japan av Saichō i året 805 e.Kr. under navnet Tendai-shū. I Korea fikk den navnet cheontae; der ble den tidlig etablert flere ganger, men fikk ikke et fast fotfeste før i år 1085 under ledelse av Uicheon. Skolen ankom også Vietnam, hvor den fortsatt er aktiv.
Tiāntái fikk stor innflytelse på andre skoler. Dens klassifisering av buddhismen i fem perioder ble adoptert av Huāyán zōng i Kina, Hwaeom jong i Korea og Kegon-shū i Japan, riktignok med den viktige modifikasjon at de utpekte avataṃsakasūtraen som den endelige lære. Hōnen, som i 1175 grunnla Jōdo-shū – den japanske avleggeren av det rene land, såvel som Shinran som i 1212 grunnla Jōdo Shinshū eller «det sanne rene land», startet begge sin karriere som munker ved Tendai-shū. Det samme gjorde Nichiren, som i 1253 grunnla Nichirenbuddhismen. Nichiren brøt med skolen, men siterte likevel Zhiyi i sine tekster og hentet mange idéer fra Tiāntái – deriblant messingen av Daimoku.