Stumfilm
film uten synkronisert lyd eller dialog / From Wikipedia, the free encyclopedia
Stumfilm er film uten lydspor med synkronisert lyd og dialog, men som ble akkompagnert av piano, orgel eller orkester. I underholdningsfilmer ble dialogen formidlet med ekspressiv mimikk, stumme håndbevegelser, og tekstplakater. Opplegget med å kombinere levende bilder med innspilt lyd er like gammel som film i seg selv, men av tekniske grunner var synkronisert dialog først praktisk mulig i slutten av 1920-årene lydtriode og introduksjon av vitafonsystemet. Den første lydfilmen var The Jazz Singer med Al Jolson i 1927. Stumfilmperioden utgjør de første 20–30 årene av filmhistorien, eller stort sett alle filmer før siste halvdel av 1920-årene. I løpet av 1930-årene ble talefilmen gradvis mer alminnelig. Etter denne tiden har det vært produsert svært få stumfilmer, men unntakene har vært Jacques Tatis Les Vacances de Monsieur Hulot (1953), Mel Brooks' Silent Movie (1976) og Aki Kaurismäkis Juha (1999).