Stor seglskrift
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stor seglskrift (kinesisk: 大篆; pinyin: Dàzhuàn) er den tradisjonelle beskrivelse av kinesisk skrift fra før Qin-dynastiet, og blir nå oftest i snevrere forstand brukt om skriftstilen under det vestlige og det tidlige østlige Zhou-dynastiet, og i videre forstand også om orakelbeinskrift. Den påfølgende skridtstil, i bruk offisielt under Qing-dynastiet, kalles liten seglskrift (小篆 Xiǎozhuàn).