Sterkvin
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sterkvin (tidligere kjent som hetvin) er vin som har en alkoholprosent over det som kan oppnås ved vanlig gjæring (maksimalt 13–14 %)[Kilde mangler]. Vanligvis økes alkoholprosenten ved å tilsette brennevin, men det er mulig å fortsette gjæringsprosessen ved å kontinuerlig måle sukkerinnhold i vinen og tilsette mer sukker så lenge gjærkulturen klarer å omgjøre det. I Norge defineres sterkvin som viner med alkoholinnhold mellom 14 og 22 %; i andre land kan dette avvike noe, men definisjonen ligger i samme område.
Det finnes to hovedtyper sterkvin:
- Ekte sterkvin: Vinen gjæres fullt ut, og så tilsettes brennevin
- Vermut og aperitifer: Vinens gjæring stoppes, og brennevin tilsettes den svake vinen
Andre sterkviner, særlig sherry oppnår sin høye alkoholprosent med konsentrasjonsprosesser, særlig fordampning.
Typiske bruksområder er som aperitif, det vil si som en drink før et måltid eller som vin til desserten. Sterkviner brukes også i matlagning.
På grunn av det forhøyede alkoholinnholdet har sterkviner lang holdbarhet (ikke en Vintage Port). De kan oppbevares i karaffel, men tåler ikke godt direkte sollys. Mange sterkviner har en tendens til å få bunnfall slik at de må dekanteres etter en tids oppbevaring. Det var denne økte holdbarheten som var den opprinnelige grunnen til å blande inn brennevin. I tillegg får man ekstra sødme ved å blande inn brennevin før vinen har gjæret ferdig, ettersom gjæringen stopper før alt sukker er omdannet.