Slaget ved Filippi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Filippi var det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat. På den ene siden sto Marcus Antonius og Octavian, på den andre Julius Cæsars attentatmenn Marcus Junius Brutus og Gaius Cassius Longinus. Slaget ble utkjempet i 42 f.Kr. ved Filippi i Makedonia.
Slaget ved Filippi | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Det andre triumvirat | |||||||
Viser hvor slaget fant sted | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Triumviratet | Liberatores | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Octavian og Marcus Antonius | Brutus og Cassius | ||||||
Styrker | |||||||
19 legioner, 33 000 alliert kavaleri, totalt over 100 000 menn | 17 legioner, 17 000 kavaleri, omtrent 100 000 menn totalt | ||||||
Tap | |||||||
? | hele hæren omringet |
- For Slaget ved Philippi, Vest-Virginia, se Grafton (Vest-Virginia)
Dette slaget var også med i det berømte skuespillet Julius Cæsar av Shakespeare. Det var bakgrunnen for historien i akt 4 til 5.
Slaget ble utkjempet i to trefninger på slettene vest for oldtidsbyen Filippi. Det første slaget stod den første uken av oktober; Brutus' styrker møtte Octavians, mens Antonius' styrker møtte Cassius'. Til å begynne med klarte Brutus å presse Octavian og var på et tidspunkt på innsiden av triumvirens legionbase. Men litt lenger sør ble Cassius slått av Marcus Antonius, og han begikk selvmord etter å ha hørt en falsk nyhet om at Brutus også hadde møtt samme skjebne. Brutus tilkalte Cassius' gjenværende soldater, og motstanderne beordret sine tropper til å trekke seg tilbake med det krigsbyttet de hadde tatt. Slaget endte dermed foreløpig som uavgjort.
Det andre møtet skjedde den 23. oktober. Der ble Brutus' styrker slått, og han fulgte Cassius' eksempel med å begå selvmord, og triumvirene fikk dermed kontrollen over republikken.