Skarpskytter
godt trent skytter / From Wikipedia, the free encyclopedia
Skarpskytter betegner opprinnelig en soldat som er ekstra treffsikker med skytevåpen og som har spesialkompetanse på skarpskyttergevær og disipliner tilknyttet strategisk og taktisk utnyttelse av det. Vanligvis brukes betegnelsen om militært personell, men mange politiavdelinger er i dag satt opp med egne skarpskyttere. Skarpskytter brukes også i dagligtale som hedersbetegnelse om treffsikre sivile skyttere.
Det hender at det engelske ordet sniper oversettes til snikskytter på norsk. Innen det norske militærfaget og i politiet brukes ikke betegnelsen snikskytter. Derimot er skarpskytter en stilling i det Forsvaret hvor man benytter skarpskyttergevær og som krever utdanning blant annet innen langholdsskyting, oppklaring og overvåkning. Vanlige soldater, som ikke nødvendigvis er skarpskyttere, kan ta skarpskyttermerket.
Skarpskyttere opererer som regel i par hvor den ene observerer og korrigerer ilden (ofte kalt «spotter»), og den andre skyter på instruks fra observatøren (ofte kalt «skytter»). Organisasjonsmessig opererer skarpskyttere ofte i egne enheter (lag eller tropp), og oppgavene er oftest å ta ut særlig viktige mål hos fienden, i skjul fra kamuflerte stillinger etter potensiell lang tids venting på at målet skal dukke opp. Utdanningen for å bli skarpskytter er ofte krevende, fordi personen skal lære seg å operere i par langt fra egne styrker bak fiendens linjer, navigere i skjul i ukjent lende og finne gode skyte- og observasjonsstillinger som ikke lett kan oppdages av fienden.
Skarpskytter skilles vanligvis fra geværlagets skarpskytter (engelsk: designated marksman), som har ekstra våpenutdannelse til å skyte på mellomlange avstander, men ellers fungerer som vanlig geværmann.