Sicco L. Mansholt
nederlandsk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sicco Leendert Mansholt (født 13. september 1908 i Ulrum i Groningen, død 29. juni 1995 i Wapserveen, i dag Westerveld) var en nederlandsk politiker. Han var president i Europakommisjonen fra 22. mars 1972 til 5. januar 1973.[6] Mansholt var sosialdemokrat, opprinnelig medlem av Sociaal-Democratische Arbeiders Partij, senere det etterfølgende Partij van de Arbeid.
Sicco L. Mansholt | |||
---|---|---|---|
Født | 13. sep. 1908[1][2][3][4] Ulrum | ||
Død | 29. juni 1995[5] (86 år) Wapserveen | ||
Beskjeftigelse | Politiker, bonde, motstandskjemper | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Van Hall Larenstein University of Applied Sciences | ||
Far | Bertus Mansholt | ||
Mor | Wabien Mansholt-Andreae | ||
Parti | Partij van de Arbeid | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Sicco Mansholt var bondesønn, og etter studier i tropisk landbruk dro han til Java i Nederlandsk Ostindien, der han arbeidet på en teplantasje. Han returnerte til Nederland i 1936, oppbrakt over hjemlandets styring av kolonien.[6] Sicco Mansholt var selvstendig landbruker fra 1937.
Mansholt deltok i motstandsbevegelsen under den andre verdenskrigen og ble borgermester i Wieringermeer i 1945. Han var Nederlands minister for landbruks- og fiskerisaker fra 1945 til 1958 og i en kort periode av 1948 også økononomiminister.
Mansholt var visepresident i Europakommisjonen og kommisjonær for landbrukssaker fra 1958 til 1972. Hans navn er knyttet til Mansholtplanen fra 1968. Planen innebar rasjonalisering av det europeiske landbruket og reduserte subsidier.[7]
EU regner ham som en av sine grunnleggere.[8]