Samenes forhistorie
fase i samisk historie / From Wikipedia, the free encyclopedia
Samenes forhistorie handler om folkegruppens opprinnelse og deres aner tilbake til stein-, bronse og tidlig jernalder i Fennoskandia. Så langt tilbake som omtrent 1000 år før Kristus er det arkeologiske spor etter utvikling av to adskilte kulturer i Norden, nemlig en innlands- og en kystkultur. Disse to kulturene eller identitetene bestod av en fangstkultur i innlandet og en landbrukskultur ved kysten. Senere utviklet disse seg til norrøn og samisk identitet. Det samiske språket er en helt sentral del av utviklingen av deres identitet. Hvorledes det samiske språket har oppstått, er uklart for forskerne, men en mener at det må ha vært forårsaket av en ytre påvirkning. En teori er at et tidlig finsk-samisk urspråk ble snakket i den kamkeramiske kulturen i steinalderens Finland og at det ble splittet opp i to språk i møtet med stridsøkskulturen. Ut fra det kunne språkene ha utviklet seg videre til ursamisk og urfinsk språk.
Med utviklingen av ursamisk i Finland og spredningen av det nord- og vestover på Den skandinaviske halvøy rundt 500-tallet, var det menneskene som var jegere som tok til seg språket. Den samiske kulturen ble omformet til en livsform spesialisert på naturprodukter. Samtidig sluttet den samiske kulturen med andre aktiviteter som disse menneskene tidligere hadde drevet med, da de var mer eller mindre selvforsynte. Salg av pels kan ha vært drivkraften som fikk den tidlige samiske kulturen til å spre seg. Disse jeger- og samlerfolkene hadde kontakter med germanske handelsnettverk som samtidig spredde seg utover.
Fra begynnelsen ble samene koblet opp mot finnene, ettersom det samiske språket åpenbart er nært beslektet med finsk. Da den biologiske antropologien ble utviklet på 1800-tallet ble samene sett på som avvikende fra alle omgivende folkegrupper. Det gav opphavet til en teori om at samene utviklet seg som en isolert gruppe under istiden, da de skulle ha overvintret ved Nordishavet. Teorien er kjent som overvintringshypotesen. Lingvister har forsøkt å finne samenes opphav øst for Volga eller Ural ved å sammenligne språkene, ettersom samisk har språklige likheter med samojediske språk. En annen metode, som antropologer anvendte på 1800-tallet, var å undersøke etnisitet og rase basert på målinger av hodeskaller. Sammen med sosialdarwinistiske tenkemåter ble det spekulert på hvordan samene kunne ha språklige likheter med finner, men ikke ha utviklet seg til samme «høyere kulturelt nivå». Med dette mente en at samene var nomadiske, mens finnene var bofaste. Slike tankemåter ga seg uheldige utslag med nedvurdering av samene som mennesker og deres kultur, noe som først ble endret etter andre verdenskrig.