Sørstatsgotikk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sørstatsgotikk (engelsk Southern Gothic) er særskilt amerikansk undersjanger av gotisk litteratur knyttet til sørstatene.
Det er en sjanger som også knyttes til «new fiction», som igjen er assosiert med sørstatenes litteratur i etterkrigstiden. New fiction var en merkelapp som rundt 1950 ble gitt til en rekke og ulike forfattere som Truman Capote, Jean Stafford, Paul Bowles, Carson McCullers, Flannery O'Connor og flere.[1] New fiction besto i og for seg ikke av noe særskilt nytt, ingen nye teknikker, men heller i hva forfatterne ikke ville ha: De følte ingen forpliktelse i være knyttet til en politisk ideologi eller gjenspeile en politisk virkelighet eller en sosial struktur. Isteden skulle litteraturen være en gjenspeiling av forfatterens fantasi.
Gotikk assosieres først og fremst med 1700-tallets makabre skrekk- og grøsserlitteratur i Europa, men viser her til new fiction og da særlig på effektene som forfatterne benyttes seg av. I henhold til den europeiske gotiske roman var sørstatsgotikken mindre preget av det overnaturlige, men besto av langt mer verdslige monstre og elementer som det voldelige, skrekkinnjagende, uortodokse og kanskje overnaturlige (symbolsk eller faktisk) som ledet leseren gjennom fortellingens handling. Sørstatsgotikk gir ofte en følelse av usikkerhet gjennom bisarre forviklinger, brutale og voldelige innslag, og en moralsk ambivalens samtidig som litteraturen også undersøker de mange sosiale, politiske og etniske problemstillingene i de amerikanske sørstatene. Om det ikke hadde vært for prosaen er preget av skarp og nøye planlagt nøkternhet ville utpenslingen av vold, perversjon og groteske elementer å virket som billig effektmakeri.
Mens tradisjonell gotisk litteratur er kjent for portrettere opphøyd skrekk — en gysende blanding av det ekstremt gode og det ekstremt onde, lys og mørke — er sørstatsgotikken opptatt av et annerledes sammenstilling og er hovedsakelig opptatt av etniske eller kjønnsmessige emner, den problematikken som preger sørstatene den dag i dag. Sørstatene er preget av historie, preget av de store bomullsplantasjer, av tapet fra den amerikanske borgerkrigen, av skyld og tung religiøsitet, av blind og meningsløs vold og sterke drifter. Sørstatsgotikk har en blanding av både det tragiske og det komiske, er seriøs med det useriøse og dypsindig om det verdslige. Hovedsakelig adskiller sørstatsgotikken seg ved sin kombinasjon av det hellige eller åndelige med det profane, og heri ligger ofte en særskilt uro. Graden av det groteske kan variere, fra å kapre leserens oppmerksomhet, til å være et bakteppe for en ellers tradisjonell handling. Sørstatsgotikk gir sjelden eller aldri en avslutning som innebærer en enkel løsning, men etterlater ofte leseren med åpne og flere mulige konklusjoner.