Queensberry-reglene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Queensberry-reglene eller Marquess of Queensberry rules er betegnelsen på reglene som moderne boksing bygger på. Boksing som en egen kampsport ble en realitet da John Chambers introduserte de nye reglene i 1867. Reglene spesifiserte at en kamp skulle være «a fair stand-up boxing» i en 24 fots ring. Rundene skulle vare i 3 minutter etterfulgt av 1 minutts pause mellom hver runde. Om en mann gikk ned i løpet av en runde skulle han få 10 sekunder på å komme seg opp. Hansker av «fair size» skulle brukes og bryting og andre former for nærkontakt ble spesifikt forbudt. Hanskenes formål var å beskytte knokene. Reglene ble publisert av markien av Queensberry, et navn som for all ettertid vil bli assosiert med disse reglene. Den første bokseren som erobret verdensmestertittelen under Queensberry-reglene var James J. Corbett da han i 1892 beseiret John L. Sullivan i New Orleans. Aksepten av Queensberry-reglene ført til at boksingen utviklet seg i to retninger, en for profesjonelle og en for amatører, begge med ulike variasjoner av reglene.