Programmeringsspråk
språk designet for å gi instrukser til en maskin / From Wikipedia, the free encyclopedia
Programmeringsspråk er en betegnelse som henviser et ikke-menneskelig og kunstig språk som benyttes utelukkende for å styre og kontrollere en datamaskin. I likhet med menneskelige språk har programmeringsspråk syntaks og semantiske regler for å definere mening, men i motsetning til mennesker har en datamaskin behov for å få instruksjoner beskrevet 100 % komplett, det vil si uten noen som helst form for tolkning. Dette stiller særskilte krav til programmeringsspråkene om å være entydig og komplett.
Programmeringsspråkene inndeles gjerne i høynivå- og lavnivåspråk, avhengig av hvor ulikt programmeringsspråket er fra den maskinkoden kompilatoren vil generere. Assembler er et typisk lavnivåspråk der kommandoer skrives nærmest direkte til prosessoren. Basic er på den annen side et høynivåspråk hvor en kommando i programmeringsspråket ofte blir til flere, mer sammensatte, kommandoer i maskinkoden.
For høynivå programmeringsspråk skiller en gjerne mellom kompilerte språk – hvor en kompilator oversetter programteksten til direkte kjørbar maskinkode – og tolkede språk – hvor en programtolk leser programmet og utfører det fortløpende. Etter hvert er det kommet til ulike mellomstadier, spesielt språk hvor programteksten oversettes til en plattformuavhengig bytekode som deretter eksekveres av en programtolk/et kjøretidsmiljø. Typiske eksempler på det siste er Java, Python og noen LISP-dialekter. Skillet mellom kompilerte og interpreterte programmeringsspråk er flytende – to forskjellige implementasjoner av samme språk kan godt være henholdsvis det ene og det andre.
Det er blitt tradisjon å demonstrere et programmeringsspråk ved at teksten hello, world blir produsert.