Poppæa Sabina
From Wikipedia, the free encyclopedia
Poppæa Sabina (også skrevet som Poppaea; ca. 30 – 65 e.Kr.), først kjent som Poppæa Sabina den yngre (for å skille henne fra hennes mor med samme navn) og etter 63 e.Kr. som Poppæa Augusta Sabina, var romersk keiserinne som keiser Neros andre hustru. Hun hadde tidligere vært hustru av den senere keiser Otho, ble elskerinnen til Nero og etter at han skilte seg fra Octavia i 62 ble hun hans hustru.
Poppæa Sabina | |||
---|---|---|---|
Født | Ollia T. f. 30 Pompeii | ||
Død | 65 Roma | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Ektefelle | Rufrius Crispinus Otho Nero (62–65) | ||
Far | Titus Ollius[1] | ||
Mor | Poppaea Sabina the Elder | ||
Søsken | Publius Cornelius Scipio Asiaticus (halvbror på mors side) | ||
Barn | Rufrius Crispinus Claudia Augusta | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Gravlagt | Augustus' mausoleum | ||
Samtidens historieskrivere beskrev henne som en vakker kvinne som benyttet seg av intriger for å bli keiserinne, og Nero dårlige handlinger har blitt tilskrevet hennes innflytelse.[2] I henhold til Dio Cassius, enten det er riktig eller ikke, likte Poppæa å bade i melk, noe hun gjorde daglig for at hun var blitt fortalt at «deri ligger på lur en magi som ville fordrive alle sykdommer og ødeleggelser fra hennes skjønnhet».[3]