Pax Britannica
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pax Britannica (latin for «Den britiske fred», avledet fra tilsvarende Pax Romana) er en betegnelse på en relativt fredfull periode i Europa (1815–1914), da det britiske imperiet var en sjømakt og kontrollerte flere av de viktigste handelsrutene oversjøisk. Begrepet hører til i en periode av den britiske imperialismen etter slaget ved Waterloo i 1815, som ledet til en epoke med britisk ekspansjon.
I likhet med Romerriket tidligere henviste og begrunnet betegnelsen at det sterkt verdensrike, som Storbritannia, kunne garantere fred ved å diktere sine betingelser på mindre sterke militære nasjoner. På 1900-tallet og tildels på 2000-tallet har USA gjort krav på å fylle den nye betegnelsen med tilsvarende innhold, Pax Americana.