Pavevalg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pavevalg er metoden hvorved Den romersk-katolske kirke velger biskop av Roma, som bærer tittelen pave. Pavevalget er en flere århundre gammel tradisjon. Siden 1059 har Kardinalkollegiet vært ansvarlig for å velge paven. I tidligere tider kunne presteskapet og innbyggere i Roma delta i valget, og i en lengre periode presiderte den tysk-romerske keiseren. Når Kardinalkollegiet samles for å velge pave, møtes de i konklave (latin: cum clavi, «med nøkkel»), som viser til skikken med å låse kardinalene i et avstengt rom inntil de har fattet en avgjørelse. Konklaven finner normalt sted i Det sixtinske kapell i Vatikanet.
Paver kan utforme regler for valgprosedyre og bestemme sammensetningen av valgforsamlingen, men kan ikke selv utpeke sin etterfølger.
I 1996 kunngjorde pave Johannes Paul II en ny pavelig konstitusjon, kalt Universi Dominici Gregis, som (med mindre den senere endres) vil styre valget av pavens etterfølger. Universi Dominici Gregis er den eneste konstitusjonen som styrer valget; den opphever alle tidligere konstitusjoner vedtatt av paver.