Ortodoks jødedom
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ortodoks jødedom er en retning innen jødedommen som ser på halakhá (de jødiske lovene i Tora) som absolutt bindende, overordnet og i alle hovedtrekk statisk lovsystem for det jødiske folket. Det er den retning innen jødedommen som holder seg til en relativt streng tolkning og anvendelse av de lover og etiske bud som først ble fastlagt i Talmud og senere kodifisert i lovsamlingen Shulhan Arukh.
De kan ikke kle seg i farger, kun svart og hvitt, og mennene ber tre ganger hver dag. Den ortodokse jødedom holder seg til disse arbeidene, og til de rabbinske kommentarer til dem som er vokst frem gjennom tidene fra ca. 1000 til ca. 1800. I ortodoks jødedom blir det særlig lagt vekt på kasjrút (matforskrifter), sjabbát (hviledagen) og tahorat hammisjpaḥá (rituell renhet i ekteskapet).