Magnus Erlingssons saga
From Wikipedia, the free encyclopedia
Magnus Erlingssons saga er den syttende og siste sagaen i sagasamlingen Heimskringla. Sagaen ble skrevet omkring 1230 av den islandske høvdingen, skalden og historikeren Snorre Sturlason, og handler hovedsakelig om livet og kongegjerningen til den norske kongen Magnus Erlingsson. Magnus' slektninger, halvbrødrene kong Håkon Herdebrei og tronpretendenten Sigurd Sigurdsson Markusfostre, omtales også i begynnelsen av sagaen. Magnus var norsk konge fra 1161 til 1184, mens Håkon var konge fra 1159 til 1162. Sigurd Markusfostre krevde den norske tronen fra 1162 til 1163.