Luxembourgs historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Luxembourgs historie er i stor grad knyttet til historien til statene som omgir landet, og deres skiftende dynastier. Over tid har Luxembourgs landområder blitt redusert, mens dets politiske uavhengighet har vokst gradvis frem.
Skriftlige vitnesbyrd fra det området som i dag utgjør Luxembourg, er kjent allerede hos Cæsar. Det er imidlertid vanlig å regne starten på Luxembourgs historie til år 963. I de følgende fem hundre årene blomstret det mektige huset Luxembourg, og da dette døde ut forsvant også Luxembourgs uavhengighet i høymiddelalderen. Etter en tid under hertugdømmet Burgund på 1300- og 1400-tallet kom Luxembourg under huset Habsburg i 1477.
Etter åttiårskrigen ble Luxembourg en del av De spanske Nederlandene, som ble gitt videre til den østerrikske delen av Habsburg-dynastiet i 1713. Etter at landet ble okkupert av det revolusjonære Frankrike, ble det gjennom Paris-traktaten av 1815 omformet til et storhertugdømme i personalunion med Nederlandene. Traktaten delte også Luxembourg, noe som tidligere hadde skjedd i 1659, og som skjedde på nytt i 1839. Selv om disse traktatene reduserte Luxembourgs landområder økte de også Luxembourgs uavhengighet, noe som ble bekreftet ved Luxembourg-krisen i 1867.
I de påfølgende tiårene kom Luxembourg inn under Tysklands interesseområde, spesielt etter framveksten av et eget luxembourgsk dynasti i 1890. Luxembourg ble okkupert av Tyskland fra 1914 til 1918 og på nytt fra 1940 til 1944. Siden den andre verdenskrigen har Luxembourg med sin strategiske plassering mellom store økonomier blitt et av verdens rikeste land med hurtig voksende økonomi, politisk stabilitet og tett deltagelse i den europeiske integrasjonen gjennom EU.