Kristtornslekten
planteslekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kristtornslekten (Ilex) er den eneste slekten i kristtornfamilien (Aquifoliaceae). Den har 400–600 arter og vokser på alle kontinenter. Spesielt tallrike er artene i Latin-Amerika og Kina.
Kristtornslekten | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Ilex L. | |||
Populærnavn | |||
kristtornslekten | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | kristtornordenen | ||
Familie | kristtornfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 400–600 | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
Ilex mucronata ble tidligere regnet til den monotypiske slekten Nemophantus, men molekylære data viser at den hører hjemme midt i Ilex. Mange av artene er mildt toksiske, og fremkaller oppkast eller diaré for mennesker.
Mest kjent i Norge er trolig arten kristtorn (Ilex aquifolium), som vokser vilt på Sørlandet og Vestlandet. Andre arter vokser over hele verden. Det er utviklet en rekke arter som er endemiske til isolerte øysamfunn eller fjellområder. Mange av de tropiske artene er truet av utryddelse og skogsdrift.
Bladene er ofte ovale, tjukke og læraktige med vokslag som reduserer fordampingen. Kristtorn har pigget bladrand, men svært mange arter har jevn helrandet bladkant. Ofte står bladene på en relativt lang bladstilk. Noen arter har blader som er føde for insekter som Gymnoscelis rufifasciata og Bucculatrix ilecella.
Det vitenskapelige slektsnavnet kommer fra ilex, som var det latinske navnet på steineik (Quercus ilex). Dette treslaget har liknende blader, men er ikke beslektet. Romerne kalte kristtorn for acuifolium, som er blitt forvansket til aquifolium og som er opphavet til familienavnet.