Kravellbygging
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kravellbygging er en teknikk for å bygge skrog av tre til skip. Kjennetegnet er glatt bordkledning og et indre rammeverk, en skjelettkonstruksjon, med større styrke og stivhet enn fartøyer bygd i skallkonstruksjon eller klinkbygging. Generelt sett er fartøyer med glatt bordkledning omtalt som kravellbygde. Men det finnes ulike måter å oppnå en glatt bordkledning på, og kravellbyggingen med skjelettkonstruksjon er av «nyere» dato, innført som alminnelig byggemetode i landene rundt Middelhavet i begynnelsen av middelalderen.
De store sjøfartsnasjonene England, Nederlandene, Frankrike, Spania og Italia fikk i senmiddelalderen behov for store lastførende skip og store krigsskip for eskorteoppdrag. Ved bruk av skjelettkonstruksjon var det mulig å forene forskjellige behov i samsvar med de økonomiske og krigsteknologiske endringene. Etter innføring av artilleri med tunge kanoner fulgte krav om styrke og stabilitet i skipsskroget. Kravellbyggingen var en forutsetning for den skipsteknologiske utviklingen fra slutten på 1400-tallet og de neste fem hundre årene.