Kongedømmet Kent
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kongedømmet Kent (angelsaksisk: Cantaware Rīce (kongeriket til kenterne); latin: Regnum Cantuariorum) var et angelsaksisk kongerike i tidlig middelalder i et område som i dag er sørøstlige England. Det etablerte seg selv på 400- eller 500-tallet e.Kr., og fortsatte sin eksistens inntil det ble absorbert av kongeriket England på 900-tallet. I denne tiden var det tidvis underlagt større og mektigere angelsaksiske kongeriker, som Mercia og Wessex.
Under den foregående romersk-britonske administrasjonen hadde området Kent gjentatte angrep fra sjøfarende angripere i løpet av 300-tallet. Germansktalende foederati (romerske leiesoldater) ble antagelig invitert til å bosette seg i området for å bidra til forsvaret. Som følge av den romerske administrasjonen trakk seg ut i 410 kom flere germansktalende stammegrupper til området, noe som bevitnet av både arkeologisk bevis og av angelsaksiske tekstkilder. Den fremste etniske gruppen som bosatte seg i området synes å ha vært jyder (fra dagens sørlige Danmark og nordlige Tyskland). De etablerte deres kongerike i østlige Kent, som var innledningsvis underlagt Frankerriket på motsatt side av Den engelske kanal. Det har blitt argumentert at et østsaksisk samfunn opprinnelig bosatte seg i vestlige Kent før det ble erobret av det ekspanderende østlige Kent på 500-tallet.
Den eldste nedtegnelsen av en konge fra Kent var Æthelbert, som bretwalda (overkonge eller fremste blant kongene) hadde betydelig innflytelse over andre angelsaksiske kongeriker på slutten av 500-tallet. Kristningen av angelsakserne begynte i Kent under Æthelberhts styre ved ankomsten av munken Augustin av Canterbury og hans misjon utsendt av pave Gregor den store i 597. Kent var et av de sju tradisjonelle kongeriker i det såkalte angelsaksiske heptarkiet, men det mistet sin uavhengighet på 700-tallet da det ble et underkongerike av Mercia. På 800-tallet ble det et underkongerike av Wessex. Dets navn har blitt værende siden som grevskapet Kent.
Kunnskapen om angelsaksiske Kent kommer fra akademiske undersøkelser av angelsaksiske tekster som Den angelsaksiske krønike og latinske Anglernes kirkes historie (Historia ecclesiastica gentis Anglorum), foruten også arkeologiske undersøkelser fra kirkegårder og bosetning fra tidlig middelalder. Dessuten av toponymiske spor i stedsnavn i Kent.