Køteori
-om belastning og ventetid i kø / From Wikipedia, the free encyclopedia
Køteori viser sammenheng mellom belastning og ventetid i køsystemer, der det er mange som samtidig ønsker å bruke felles (men begrensede) ressurser. Køteori brukes for eksempel ved dimensjonering av veitrafikk, flytrafikk, jernbanenett, produksjonslinjer i fabrikker, telefonnett, mobilnett, helsetjenester og tjenester på Internett.
Teorien har gjennom de siste hundre år utviklet et sett med generelle formler som passer for mange varierte problemer. Det teoretiske arbeidet startet i de nye telefonselskapene som ble dannet rundt århundreskiftet. En av pionerene var A. K. Erlang som jobbet for det danske televerket og i 1909 publiserte ett av de absolutt første arbeidene. Han ga navn til flere klassiske kømodeller (Erlang-A, Erlang-B, Erlang-C). Den norske Tore Olaus Engset hadde også viktige bidrag (Engset-formelen), mens man i Sverige fikk Christian Jacobæus og Conny Palm som på 30- og 40-tallet jobbet for Ericsson med teoretiske trafikkanalyser. Disse var stort sett enkeltkøer, men på 60-tallet publiserte amerikaneren Jackson løsningen for sammenkoblede køer, der jobbene (kundene) videresendes mellom arbeiderne.
Med køteoretiske formler får man regnet ut ventetider og kølengder, basert på hvor stor kapasitet man ser for seg og hvor stor pågangen (belastningen) fra brukerne vil være. Køteorien er basert på sannsynlighetsteori (Markovmodeller) og tar hensyn til at pågangen (etterspørselen) varierer. Formlene vil derfor også anslå variasjon, slik at man kan dimensjonere slik at sjansen for blokkering (at man blir nektet betjening) er under gitte grenser. Disse er et viktig redskap i logistikk og operasjonsanalyse, og ellers ethvert felt der man søker å optimalisere transport av varer, tjenester og informasjon. Fordi køteori er matematisk fundert, gjør den forenklinger som ofte ikke samsvarer med realiteten. Et alternativ til køteori er da å lage en simulering (et dataprogram) av trafikksystemet, noe som krever mere tid og ressurser, men som vil gi større detaljeringsgrad og realisme.
I Norge har køteori vært en naturlig del av opplæringen i operasjonsanalyse ved universitetene, Bedriftsøkonomisk institutt, Norges Handelshøyskole og logistikkutdanningen ved Høgskolen i Molde. Køteori inngår også som en del av fagområdet telematikk, primært ved NTNU sitt Institutt for Telematikk, som danner kjernen i forskergruppen Centre for the Quantification of Quality of Service (Q2S) som i 2003 ble ett av landets første senter for fremragende forskning.