Henri d’Orléans (1908–1999)
Fransk prins / From Wikipedia, the free encyclopedia
Henri Robert Ferdinand Marie d'Orléans[lower-alpha 1] (født 5. juli 1908 i Le Nouvion-en-Thiérache, død 19. juni 1999 i Cherisy) var direkte etterkommer av Frankrikes siste konge Ludvig Filip av Orléans og var mellom 1940 og 1999 overhodet for huset Orléans, huset Bourbons yngre linje. Han var som sådan orléanistenes pretendent til den franske tronen, under kongenavnet «Henri VI».[lower-alpha 2]
Henri d’Orléans | |||
---|---|---|---|
Født | 5. juli 1908[1][2][3][4] Le Nouvion-en-Thiérache | ||
Død | 19. juni 1999[1][2][3][5] (90 år) Cherisy | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Det katolske universitetet i Leuven | ||
Ektefelle | Isabelle d'Orléans-Bragance (1931–)[6] | ||
Far | Jean d'Orléans | ||
Mor | Isabelle d'Orléans | ||
Søsken | Isabelle d'Orléans (eldre søster) Françoise d'Orléans (eldre søster) Anne d’Orléans (eldre søster) | ||
Barn | |||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Chapelle Royale de Dreux | ||
Våpenskjold | |||
I perioden 1924–1950 forbød den franske eksilloven ham å oppholde seg på fransk jord og å engasjere seg militært. Til tross for dette var han flere ganger ulovlig i Frankrike og innrullert i Fremmedlegionen da krigen brøt ut. Både Pierre Laval og Charles de Gaulle skal da ha tilbudt ham en stilling, men han valgte å bli på familiens plantasjer i Marokko. Flere av hans tilhengere var aktive i motstandsbevegelsen, og i 1942 var han innblandet i et kuppforsøk i Algerie.
Han var politisk engasjert og redaktør for en rekke aviser, nyhetsbrev og dagblad og inspirerte slik en ny generasjon rojalister, som Nouvelle Action Royaliste, til å ta avstand fra rasisme og vold og omfavne de demokratiske verdiene. Han hadde også personlig kontakt med en rekke statsledere og politikere, men det er først og fremst hans forhold til den franske presidenten Charles de Gaulle som er kjent og omdiskutert.
Hans ukonvensjonelle forvaltning av familiens historiske arv og stadige endringer i arverekkefølgen førte til at han gjentatte ganger havnet i konflikt med flere av sine elleve barn, noe som skapte overskrifter i franske media lenge etter hans død i 1999.