Haida (språk)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Haida (IFA: /ˈhaɪdə/[4]) også kjent som xaat kíl, xaadas kíl, xaayda kil og xaad kil,[5] er et isolert språk som snakkes av det nordamerikanske urfolket haida i Alaska og Britisk Columbia. I Alaska snakkes språket på Prince of Wales Island som er en av Alexanderøyene ved Stillehavet. I Britisk Columbia snakkes det på øygruppen Haida Gwaii, som befinner seg like sør for Alexanderøyene og som adskilles fra fastlandet gjennom Hecatesundet.
Haida | |||
---|---|---|---|
Xaat kíl, xaadas kíl, xaayda kil, xaad kil | |||
Brukt i | Canada,[1] USA[2] | ||
Antall brukere | 24 (2018)[3] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Isolert | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Alaska, USA Council of the Haida Nation | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-2 | hai | ||
ISO 639-3 | hai hdn (nordlig haida) hds (sørlig haida) | ||
Glottolog | haid1248 |
Haida er delt i to nordlige og to sørlige dialekter. De to undergruppene har forskjellig fonologi og vokabular, men ikke grammatikk. De nordlige dialektene er kaigani haida (på Prince of Wales Island) og masset haida (på Graham Island). De har utviklet faryngaler. Disse lydene er språktypologisk uvanlige ikke bare i haida, men også blant verdens språk, herunder språk i Nord-Amerika. Disse lydene er likevel et områdetrekk på deler av nordvestkysten, og finnes også i noen av de nærliggende salishanske språk og wakashanspråk. De to sørlige dialektene er Skidegate haida og Ninstints haida; den sistnevnte døde ut omkring 1885 og er lite dokumentert.
Da den spanske oppdagelsesreisende Juan Hernández (1725–1775) ankom øyene i juli 1774, ble haida snakket av omkring 15 000 mennesker. En epidemi av kopper reduserte befolkningen til 10 000 nesten umiddelbart etter kontakt med europeere, og en ny epidemi kom i 1862 og reduserte befolkningen til 1 658. Seksuelt overførbare infeksjoner og tuberkulose reduserte befolkningen ytterligere til 588 i 1915.
Epidemiene førte til en sammenslåing av landsbyer, og språket ble etterhvert avgrenset til de tre landsbyene Masset (1876), Skidegate (1879) og Hydaburg (1911).
Aktiv assimilering, kombinert med forbudet mot å snakke haida på internatskolene, førte til en rask nedgang i antall talende, og på 1930-tallet ble engelsk brukt som morsmål av nesten alle etniske haidaer. I 2018 var det kun 24 haidatalende av en etnisk befolkning på 465.