Gresk arkitektur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Klassisk gresk arkitektur er den arkitekturen som stod på det greske fastlandet i arkaisk tid ca. 900–500 f.Kr. og i antikken fra ca. 500 f.Kr. til 500 e.Kr. En forbinder betegnelsen mest med templer. De har tre vanlige søyleordener: dorisk, jonisk og korintisk.
Et prinsipp er kontrasten mellom det bærende, søyle og det bårne, bjelke. Viktig er at byggverkene står som selvstendige plastiske legemer i rommet. Elementer som understreker dette er for eksempel søylerader.
Elementer fra gresk arkitektur brukes i senere perioder gjennom middelalderen og frem til idag for eksempel postmodernisme.