Frederiksborg slottskirke
From Wikipedia, the free encyclopedia
Frederiksborg slottskirke er en kirke som ligger i vestfløyen av Frederiksborg slott i Hillerød, Danmark. Dagens kirke ble oppført under Christian IV i perioden 1606–17, men det var en kirke på stedet tidligere.
Frederiksborg slottskirke | |||
---|---|---|---|
Område | Hillerød kommune | ||
Plassering | Frederiksborg slott | ||
Bispedømme | Helsingør stift | ||
Byggeår | 1606–17 | ||
Endringer | 1860–84 ved Ferdinand Meldahl | ||
Arkitektur | |||
Periode | Renessansen | ||
Tårn | Klokketårn fra 1863 med fem klokker | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | Prekestol utført i sølv og ibenholt | ||
Døpefont | Kirken har to døpefonter | ||
Alter | Altertavle fra 1606 utført i gull, sølv og ibenholt | ||
Plasser | 500 | ||
Diverse | Kirken har tre orgler | ||
Beliggenhet | |||
Frederiksborg slottskirke 55°56′06″N 12°18′02″Ø | |||
Frederiksborg slottskirke på Commons |
Christians far, Frederik II, kjøpte slottet i 1560 og allerede i 1562 omtales en kirke. Fra denne kirken er det bevart en døpefont.
Det nåværende slottet og kirken er derimot en del yngre da Christian IV rev store deler av det gamle slottet for å gjenoppføre et langt større og prektigere kongeslott i hollandsk renessanse i begynnelsen av 1600-tallet.
Etter innføringen av eneveldet i 1660 ble Frederiksborg slottskirke salvingskirke for de danske kongene og den siste salvingen foregikk i 1840 da Christian VIII ble salvet. Slottskirken er også ordenskapell for de danske ridderordener; Elefantordenen og Dannebrogordenen.
Kirken var oppført og tiltenkt som en kirke bare for kongehuset. Men en storm ødela den gamle trekirken i Hillerød i 1631 og da fikk byens borgere lov å benytte slottskirken inntil sognekirken ble gjenreist. Dette skjedde imidlertid ikke og ettersom Christian IVs etterfølgere valgte bort Frederiksborg som residens, har kirken siden fungert som en ordinær sognekirke.
Frederiksborg slottskirke sto ferdig i 1617. Kirken har et av de best bevarte renessanseinteriører med originale utsmykkinger fra Christian IVs tid.
Loftet har seks store stjernehvelv som blir båret oppe av 28 pilarer, av disse er fire svært store i hvert hjørne. Formen har klare trekk fra den antikkek triumfbuen og formen på Colosseum i Roma. Sammen med den overdådige utsmykningen skulle kirkerommet gi en visuell fremstilling av det kristne monarki.
I 1859 ødela en brann store deler av slottet, men kirken gikk nesten fri. Slottet ble gjenreist med økonomisk støtte fra brygger J.C. Jacobsen ved arkitekt Ferdinand Meldahl.