Fauxbourdon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fauxbourdon (fra fransk faux bourdon som betyr falsk bass) er en satsteknikk som ble brukt i vokalkomposisjoner på 1400-tallet, spesielt i den burgundiske skolen. Guillaume Dufay (er muligens oppfinneren til denne teknikken) og John Dunstable brukte denne fauxbourdon-teknikken mye.
I sin enkleste form består fauxbourdon av cantus firmus og to andre stemmer en sekst og en ren kvart under. For å unngå monotoni, eller for å skape en kadens hopper den laveste stemmen ned til oktaven, og en av de akkompagnerende stemmene kan få små forsiringer. Vanligvis ble fauxbourdon-teknikken bare brukt i mindre deler av en komposisjon.