Eugene O’Neill
amerikansk dramatiker (1888-1953) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Eugene Gladstone O'Neill (født 16. oktober 1888 i New York, død 27. november 1953 i Boston) var en amerikansk dramatiker og vinner av nobelprisen i litteratur i 1936.
Eugene O’Neill | |||
---|---|---|---|
Født | 16. okt. 1888[1][2][3][4] New York[5] | ||
Død | 27. nov. 1953[1][2][3][4] (65 år) Boston[6] | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker,[7] manusforfatter, skribent[8][7] | ||
Utdannet ved | Princeton University | ||
Ektefelle | Agnes Boulton Carlotta Monterey | ||
Far | James O'Neill | ||
Mor | Ella O'Neill | ||
Barn | Oona O'Neill Eugene O'Neill | ||
Nasjonalitet | USA[9] | ||
Gravlagt | Forest Hills Cemetery[10] | ||
Språk | Engelsk | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1936)[11][12]
Laurence Olivier Award Pulitzerprisen for drama (1957) (for: Lang dags ferd mot natt)[13] Pulitzerprisen for drama (1928) (for: Strange Interlude)[13] Pulitzerprisen for drama (1922) (for: Anna Christie)[13] Pulitzerprisen for drama (1920) (for: Beyond the Horizon)[13] | ||
Periode | 1900-tallet | ||
Debut | Bound East for Cardiff (1914) | ||
Notable verk | All God's Chillun Got Wings, Mourning Becomes Electra | ||
Påvirket av | Anton Tsjekhov | ||
Nettsted | http://www.eoneill.com | ||
Signatur | |||
Nobelprisen i litteratur 1936 |
Med sine skuespill, som han utstyrte med poetiske titler, var han blant de første amerikanske dramatikerne som skrev i en realistisk tradisjon som tidligere ble forbundet med den russiske dramatikeren Anton Tsjekhov, den norske dramatikeren Henrik Ibsen, og den svenske dramatikeren August Strindberg. Hans var også en av de første som skrev dialoger bestående av dagligtale og dialekt, og som introduserte rollefigurer fra alle lag av samfunnet som slet for å holde fast ved sine håp og mål, men som til sist sank ned i mismot og desperasjon. O'Neill skrev kun én komedie, stykket Ah, Wilderness!.[14][15] Nesten samtlige av hans andre skuespill skildret nære og ofte tragiske menneskelige relasjoner, dog med stor poetisk og språklig kraft.[16] Hans mest kjente stykke er det selvbiografiske Lang dags ferd mot natt fra 1941. Måne for livets stebarn (1943) er også delvis selvbiografisk og en løselig oppfølger. Det ble O'Neills siste drama.[16]
Etter et omflakkende liv som blant annet skuespiller og sjømann, innledet han sitt forfatterskap med noen naturalistiske enaktere med innslag av drømmestemning og skjebnemystikk. Som administrator og dramatiker bidro han til fornyelse i det amerikanske teateret på 1920-tallet. Hans datter Oona O'Neill giftet seg i 1943, 18 år gammel, med den 36 år eldre filmkomikeren Charlie Chaplin. Eugene O'Neill ble rasende og slo hånden av sin datter, og de ble aldri siden forsont.