Escherichia coli
art av purpurbakterier / From Wikipedia, the free encyclopedia
Escherichia coli (ofte forkortet som E. coli) er en gram-negativ bakterie, først beskrevet av (og oppkalt etter) den tyske barnelegen Theodor Escherich. Bakterien er fakultativt anaerob; den kan leve i oksygenrike og oksygenfattige miljøer. Escherichia coli finnes hovedsakelig i vanlig tarmflora i tykktarmen hos pattedyr inkludert hos mennesker. Der har den en viktig funksjon i fordøyelsen. Den kan likevel også være årsak til sykdommer, som ved infeksiøse gastroenteritter (diarésykdom) og urinveisinfeksjoner. E. coli er sannsynligvis den bakterien som er best dokumentert i den vitenskapelige litteratur. Dette har sammenheng med at den er lett å dyrke i laboratorier, til forskjell fra en del andre tarmbakterier.
Escherichia coli | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Escherichia coli (Migula, 1895) Castellani & Chalmers, 1919 | |||
Hører til | |||
Enterobacteriaceae, purpurbakterier, bakterier | |||
Økologi | |||
Habitat: | i endetarmen og tykktarmen | ||
Utbredelse: | hele verden |
Noen stammer produserer giftstoffer (enterotoksiner). Noen dyrearter kan være immune mot en slik gift, mens andre kan bli syke av den. Enkelte E.colistammer som finnes i tarmen hos friske storfe kan for eksempel føre til alvorlig sykdom dersom de slår seg ned i tarmen hos mennesker.
Når en først utvikler symptomer på E. Coli-forgiftning, utvikler sykdommen seg raskt med nedsatt immunforsvar og nyre- og leversvikt. Kun 3 av 10 personer under 18 år overlever sykdommen.