Erik Gustaf Boström
svensk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Erik Gustaf Bernhard Boström (født 11. februar 1842 i Stockholm i Sverige, død 21. februar 1907 samme sted) var en svensk godseier og politiker som var Sveriges statsminister fra 1891 til 1900 og igjen fra 1902 til 1905.
Quick Facts Født, Død ...
Erik Gustaf Boström | |||
---|---|---|---|
Født | 11. feb. 1842[1][2] Stockholm[1][2] | ||
Død | 21. feb. 1907[2] (65 år) Stockholm[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, godseier | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Uppsala universitet (1861–)[3] | ||
Far | Erik Samuel Boström[3][4] | ||
Søsken | Ebba Boström Filip Boström[3] Elisabeth von Bahr[5][3] Hedvig Christina Boström[1][3] | ||
Parti | Protektionistiska majoritetspartiet (1894–1907)[2][3] Centern (1876–1882)[3] Nya centern (partigruppe 1883-1887) (1883–1887)[3] Nya Lantmannapartiet (1888–1891)[3] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Roslags-Kulla cemetery[6][7] | ||
Utmerkelser | Serafimerordenen (1892) Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1891) Storkors av Vasaordenen (1904) Storoffiser av Leopoldsordenen | ||
Close
Boströms regjeringspolitikk ble preget av en pragmatisk linje. Til tross for at han var den første statsminister uten akademisk eksamen eller erfaring fra høye statlige embeter, kom Boström med tiden til å nyte stor anseelse som en samlende nasjonal skikkelse. Han ble også meget populær hos kong Oscar II. Hans onkel, professor Christopher Jacob Boström, hadde for øvrig vært informator til Oscar II. Det som ble Boströms fall var unionsaken, der han hadde en kompromissløs holdning overfor nordmennene.