Elektrostatisk generator
From Wikipedia, the free encyclopedia
En elektrostatisk generator eller elektrostatisk maskin er en type generator som produserer statisk elektrisitet, eller elektrisitet med høy spenning og lav strøm.
Kunnskapen om statisk elektrisitet kan dateres tilbake til de tidligste sivilisasjoner, men har i årtusener vært bare et interessant og mystisk fenomen, uten en teori for å forklare det som skjer, og ofte forvekslet med magnetisme. Ved slutten av 1600-tallet hadde forskere utviklet praktiske metoder for å generere elektrisitet ved friksjon, men utviklingen av elektromaskiner begynte ikke for alvor før på 1800-tallet, da grunnleggende konsepter og fenomener i studiet av den nye vitenskapen om elektrisitet ble kjent. En lang rekke vitenskapsmenn og oppfinnere forbedret de elektrostatiske maskinene frem til de maskinene som nå er i bruk.
Elektriske generatorer opererer generelt ved at mekanisk energi omdannes til elektrisk energi ved hjelp av elektromagnetisk induksjon. Elektrostatiske generatorer utvikler ladning kun ved hjelp av elektriske krefter i elementærpartiklene. De fungerer ved hjelp av bevegelige plater, trommer eller belter for å fremskaffe elektrisk ladning med en høy elektrisk spenning mellom elektrodene. Ladningen er generert ved hjelp av en av to metoder:
- Friksjonmaskiner, som bruker triboelektrisk effekt (friksjon): elektrisitet generert av kontakt eller friksjon mellom forskjellige stoffer
- Influensmaskin, også kalt elektrisermaskin, som bruker elektrostatisk induksjon.
Elektrostatiske maskiner brukes i klasseromsundervisning for å demonstrere elektriske krefter og fenomener relatert til høye spenninger. Med de svært høye spenninger som kan oppnås, er de også brukt i en rekke praktiske anvendelser, som for eksempel drift av røntgenrør, medisinske anvendelser, sterilisering av mat og eksperimenter innenfor atomfysikk. Elektrostatiske generatorer som Van de Graaff-generatoren, og forskjellige varianter som pelletronen finner også sin anvendelse innenfor forskning.