Dramaturgi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dramaturgi betegner læren om en teaterforestillings eller et skuespills oppbygging. Det skjelnes mellom scenisk dramaturgi, som beskjeftiger seg med komposisjon av scenisk-teatrale handlinger og litterær dramaturgi, som beskjeftiger seg med skuespillets oppbygging som en litterær dramatisk tekst. I utgangspunktet betegner dramaturgi teatrets fortellemåte og skuespilltekstens funksjon i teatret. På 1900-tallet har det også blitt utviklet en filmdramaturgi og fjernsynsdramaturgi. Videre finnes også dramaturgi i andre typer litterære fortellinger som for eksempel romaner. Det har også innen sosiologien og antropologien blitt vanlig å snakke om dramaturgien i ulike sosio-kulturelle hendelser som sosiale sammenkomster, fester, seremonier ritualer, sportsarrangementer og lignende.
Begrepet om dramaturgi stammer ikke direkte fra antikkens Hellas, men ordet har greske røtter. Det greske ordet «drama» betyr handling, mens andre delen av ordet (urg eller urgi) er avledet fra det greske ordet «ergon» som betyr å være virksom. Etymologisk betyr dramaturgi således «virksomme handlinger». Aristoteles' avhandling Poetikken danner grunnlag for den senere utviklingen av dramaturgisk teori i europeisk teater. Aristoteles selv benyttet ikke begrepet dramaturgi, men begrepet ble først formulert av Gotthold Ephraim Lessing gjennom hans skrift Hamburgische Dramaturgie, basert på hans teaterkritikker ved Nasjonalteateret i Hamburg (1767–1769).
En dramaturg er en person som utfører dramaturgisk arbeid i forbindelse med produksjon av teaterforestillinger, film og fjernsyn.