Den russiske frigjøringsarméen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den russiske frigjøringsarméen (russisk Русская освободительная армия – РОА, Russkaja oswoboditel'naja armija – ROA) var en frivillig russisk armé som kjempet på tysk side mot Stalin under annen verdenskrig. Den ble ledet av den russiske generalen Andrej Andrejevitsj Vlassov, som ønsket å forene alle russere i kampen mot stalinismen og Sovjetunionen. Til de frivillige hørte russiske emigranter (deriblant veteraner fra de hvite (antikommunistiske) styrkene under den russiske borgerkrigen), krigsfanger og østarbeidere.
Et stort antall eksilrussere og tidligere sovjetiske statsborgere var innrullert i de tyske styrkene; antallet er estimert til rundt 1 million. Den russiske frigjøringsarméen som egen armé ble først en realitet mot slutten av krigen etter intens lobbyvirksomhet fra Vlassov og hans allierte.
Etter krigen ble de russiske soldatene og Vlassov og hans generaler folkerettsstridig utlevert av amerikanerne til Sovjetunionen, hvor Vlassov og ni generaler ble henrettet 1. august 1946. De øvrige russiske soldatene ble sendt i slaveleirer i Sibir. Deres videre skjebne er ikke kjent. I kontrast ga Liechtenstein asyl til rundt fem hundre soldater fra Den russiske frigjøringsarméen som siden fikk opphold i Argentina.