Codex Sinaiticus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Codex Sinaiticus (London, British Library, Add. 43725; Gregory-Aland no. (Aleph) eller 01) er en Bibel skrevet med greske uncialer på pergament en gang mellom år 330 og år 350. Opprinnelig var boken komplett, men kun deler av Det gamle testamente (eller Septuaginta) har overlevd sammen med en komplett utgave Det nye testamente, samt Barnabasbrevet og deler av Hermas' hyrde. Sammen med Codex Vaticanus er Codex Sinaiticus det mest verdifulle manuskriptet for tekstkritiske analyser av både Det greske gamle testamentet og Det nye testamentet som eksisterer.