Borgerfriheter
From Wikipedia, the free encyclopedia
Borgerfriheter beskriver de friheter som fullstendig beskytter individet fra styresmaktene. Borgerfriheter begrenser styresmaktenes handlefrihet, og setter grenser for deres innblanding i borgernes livsførsel.
Vanlige borgerfriheter omfatter organisasjonsrett, forsamlingsfrihet, religionsfrihet og ytringsfrihet. I tillegg har man blant annet rettssikkerhet, rett til en rettferdig rettergang, rett til personvern og rett til å bære våpen.
Borgerfriheter som begrep skriver seg tilbake til Magna Carta fra 1215, som igjen baserte seg på tidligere dokumenter.
Per definisjon har demokratier slik som USA og Canada en grunnlov, lovfestede borgerrettigheter, og andre konstitusjonelle dokumenter som spesifiserer og søker å garantere borgerfriheter. Andre stater har vedtatt lignende lover på forskjellig rettslig vis, ved for eksempel å undertegne og ratifisere, eller på annet vis sette i kraft nøkkelkonvensjoner slik som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Det kan kanskje sies at ansvaret for beskyttelsen av borgerfriheter ligger hos alle borgerne i en demokratisk stat, i motsetning til en autoritær stat.
Det eksisterer en del kontroverser rundt de fleste borgerfriheter, og for enkelte langt mer enn andre. Eksempler på kontroversielle borgerfriheter er forplantningsrettigheter, samkjønnet ekteskap, og frihet til å erverve og bære våpen. Et annet emne som ofte er debattert i denne sammenhengen er midlertidig opphevelse, eller endring, av visse borgerfriheter i krigs- og krisesituasjoner, inkludert om dette skal være mulig, og i såfall i hvilken grad.